Det er en utbredt oppfatning at tolking og oversettelse kan utføres av de samme personene – at en tolk kan oversette, og at en oversetter kan tolke, men dette er ikke nødvendigvis tilfellet. En tolk oversetter muntlig i en rettssal, i et politiavhør, på et sykehus, via telefon osv., mens en oversetter utfører skriftlige oversettelser. Selv om flere aktører (f.eks. oversettelses-/tolkebyråer) leverer begge tjenestene, krever dette ulike ferdigheter.
Det er kun statsautoriserte translatører som har bevilling til å stemple egne oversettelser med et beskyttet stempel. Tolker – selv de statsautoriserte – som utfører en skriftlig oversettelse, har ikke bevilling til å stemple sine oversettelser, med mindre de også er statsautoriserte translatører. STF oppfordrer tolker til ikke å påta seg oversettelsesoppdrag som bør utføres og stemples av statsautoriserte translatører.
Tittelen er beskyttet
Tittelen statsautorisert translatør er beskyttet i henhold til universitets- og høyskoleloven § 7-3 (Bevilling som statsautorisert translatør):
(1) Departementet gir bevilling som statsautorisert translatør. Departementet kan gi forskrifter om vilkårene knyttet til slik bevilling. Tittelen statsautorisert translatør kan bare benyttes av den som er gitt bevilling i henhold til denne bestemmelse.
(2) Den som i strid med bestemmelsen i første ledd forsettlig eller uaktsomt bruker slik tittel, alene eller som del av tittel, kan straffes med bøter.
Mange av STFs medlemmer er både translatør og tolk og tar tolkeoppdrag over hele landet. For å finne ut om et STF-medlem også tolker, søker du på den aktuelle språkkombinasjonen og sjekker om han/hun har oppgitt tolking under Spesialområder.
På nettstedet til Norsk tolkeforening (NTF) – www.tolkeforeningen.no – finner du praktiske råd om bruk av tolk, yrkesetiske regler og mye annet nyttig.
Vil du ha en oversikt over alle tolker i landet, kan du se Nasjonalt tolkeregister på www.tolkeportalen.no.
